Den noe lengre versjonen begynner med at jeg det siste året har følt meg rikelig lei av Oslo og dermed klødd etter å dra derfra. Dette skyldes ikke så mye byens feil som at jeg ikke klarer å sitte lenge på ett sted. I og med at jeg også har allergi mot små byer, og var delvis lei av hele Norge, fristet det ikke å søke om stipendiat i Bergen. Derfor begynte jeg å lete etter stipendiater i utlandet.

Jeg søkte i Nederland (Radboud Universiteit Nijmegen), siden jeg har venner ved det universitetet og siden det ikke var noen ledige plasser i Amsterdam. Jeg søkte også hos CERN i Sveits, etter å ha blitt oppfordret til det av CERNs representanter under et IAESTE-arrangement på IFI. CERN kommer vi tilbake til.

Jeg vurderte også Australia (ANU, Canberra), hvor det var muligheter. Imidlertid traff jeg på en annonse fra universitet i Oxford, et universitet jeg ikke hadde tenkt på. Jeg spurte mine veiledere, og de sa “søk, du”. Så da gjorde jeg det. Så gikk det en stund.

Jeg kom ikke inn på CERN, og så gikk det en stund til. Så ble jeg invitert på intervju i Oxford, og også om å løse et case for universitetet i Nijmegen som ledd i søknadsprosessen. SÅ skjedde det utrolige: CERN sendte beskjed om at de likevel hadde plass til meg (de bruker reservelister). Dermed trakk jeg meg i Nederland, da prosjektet der ikke var helt etter mine interesser. Så dro jeg til Oxford, ble intervjuet, og dro hjem igjen. Jeg likte byen veldig godt, den er liten med levende. Så gikk det to dager, og jeg fikk beskjed om at jeg var hjertelig velkommen i Oxford. Etter å ha meditert over dette takket jeg ja til Oxford, og her er jeg. (Dere må gjerne sette inn gledeshyl rundt om i dette avsnittet.)

Hva jeg gjør her

Jeg er forskningsassistent inntil semesteret begynner i oktober. Det akademiske året i Oxford er delt opp i tre semestre a åtte uker: Michaelmas, Hilary, og Trinity term. Jeg flyttet i slutten av juli fordi min kontrakt med Lucifer SiO Studentboligene gikk ut da, og kunne selvsagt ikke forlenges med en måned sånn uten videre. (Kaktus til SiO, for dette og annet.) Som forskningsassistent jobber jeg for en stipendiat som snart er ferdig, og koder på et system for å transformere database-spørringer på en slik måte at de kan utføres langt mer effektivt. For å få dette til ser vi på slike spørringer som en mengde betingelser på informasjonen i databasen, og jobber dermed innenfor feltet constraint satisfaction.

Hva jeg skal gjøre når semesteret begynner

Vel, først skal jeg feste, bli kjent med andre studenter, og andre slike ting. Så skal jeg fortsette innenfor constraints — vi skal lage et konfigurasjonssystem, et slags ekspertsystem som kan vise frem og foreslå valg når man skal lage et system for å løse et problem. Et eksempel er en automatisk telefonsentral. Man vil ikke lage den større eller mindre enn nødvendig med hensyn til kapasitet, man må oppfylle krav fra lovgivere, osv. Et slikt system er for stort til å planlegges for hånd, så man prøver å automatisere prosessen. Dette er et nytt og spesifikt forskningsprosjekt, og spesielt interesserte finner prosjektbeskrivelsen her: Constraint Satisfaction for Configuration: Lang undertittel.

Fortsettelse følger

Jeg skal naturligvis skrive mer om hva vi gjør når jeg kommer i gang. Jeg skal også skrive mer klassiske reisebrev — blant annet har jeg flere kule bilder å vise frem. Men først må jeg flytte (venner av huseieren flytter inn, så jeg fikk oppsigelse), og hacke C. Håper alt er fint der hjemme; jeg følger spent med på valget. Og jeg har selvfølgelig stemt (via brevpost, en ganske kul ordning).

Imperiet

Rundt omkring i Oxford ligger det mange biter av Imperiet, altså det britiske. For eksempel måler man fremdeles lengde i fot og tommer, væsker i pints og gallons, mens vekt er i pund og ounces (unsier?). Det metriske system har på ingen måte slått an, og jeg har like store problemer med den engelske fot som de har med meter og centimeter.

De har også sine egne, sære strømuttak, noe jeg selvsagt ikke visste om (adapter ble straks kjøpt). Rosinen i pølsa er imidlertid at de har nøyaktig samme spenning på strømnettet som “resten av verden”: 210–230 V. (Jeg vet at f.eks. USA ikke har det; derfor har de også gyldig grunn til å ha annerledes strømuttak.)

I huset der jeg bor er det tepper over alt, inkludert badet. Ingenting sier imperial dekadanse som tepper på badet. Det er også cricketbaner i nær sagt alle parker i Oxford — og folk spiller cricket på dem ofte. Ah, Storbrittania!

Været

Det engelske været kjenner dere alle fra film. Jeg kan herved meddele at her i Oxford er været verre enn på film. Det regner, mye og ofte, noe som er greit nok. Imidlertid er Oxford ei myr, og luftfuktigheten er dermed veldig høy. Når jeg kommer på jobb er jeg gjennomvåt av svette, uansett hva jeg tar på meg. Det er til tider ikke til å utstå. I tillegg er været her svært lunefullt, og BBCs værvarsel ikke spesielt pålitelig. Paraplyen min bor nå i sekken min og skal alltid bo der. Det siste skyldes at været kan forandre seg på ti minutter.

Språk

Jeg har oppdaget hvor mye engelsk jeg ikke kan, spesielt idiomer og bevingede uttrykk. Her er et knippe:

• “to run around like a blue arsed fly” (være fryktelig stresset)
• “up the spout (of a teapot)” (ødelagt, i dass)
• “what are you doing with yourself tomorrow, then?” (ufrivillig morsom i direkte oversettelse og assosiasjoner)
• stationery (kontorrekvisita)
• to fib, fibbing (å tulle, tuller)

Jeg har også oppdaget at forskjellen mellom amerikansk og britisk engelsk er mye større enn jeg tidligere merket.

Avslutningsvis

Til sist, noen bilder med kommentarer til.

Mitt kontor, som jeg deler med ganske mange (men jeg fikk fin-fin plass av uvisse grunner). For de som ikke vet det så er jeg forskningsassistent ved OUCL inntil semesteret begynner i oktober.

Min kontorplass ved OUCL

En av våre tavler, med rester av dagens diskusjon.

Tavle på kontoret

Det er mye “Duke of this”, “Lord of that”, og “King’s something” i Oxford.

Kroen "The duke of Monmouth"

Det er også mye som er forbudt i Oxford — og det er alltid et skilt som opplyser om det!

Ingen sykler, takk!

Og heller ingen plakater!

Noen skilt er mindre strenge.

Ikke sant?

Det er imidlertid lov (!) med tobakk- og alkoholreklame.

Ølreklame på gaten

Det er av og til mulig å finne kul graffiti.

Pen graffiti på en vegg

Like utenfor sentrum finner man et landskap som dette, gjerne med hester eller kyr på.

Landlige omgivelser