I kommentarene til forrige brev ble jeg bedt om å fortelle mer om hvorfor jeg er i Oxford, hva jeg gjør her og hva jeg skal gjøre her videre. Den veldig korte versjonen er at jeg er her for å studere til doktorgrad, som her forkortes til DPhil (Ah, Storbritannia!).
Den noe lengre versjonen begynner med at jeg det siste året har følt meg rikelig lei av Oslo og dermed klødd etter å dra derfra. Dette skyldes ikke så mye byens feil som at jeg ikke klarer å sitte lenge på ett sted. I og med at jeg også har allergi mot små byer, og var delvis lei av hele Norge, fristet det ikke å søke om stipendiat i Bergen. Derfor begynte jeg å lete etter stipendiater i utlandet.
Jeg søkte i Nederland (Radboud Universiteit Nijmegen), siden jeg har venner ved det universitetet og siden det ikke var noen ledige plasser i Amsterdam. Jeg søkte også hos CERN i Sveits, etter å ha blitt oppfordret til det av CERNs representanter under et IAESTE-arrangement på IFI. CERN kommer vi tilbake til.
Jeg vurderte også Australia (ANU, Canberra), hvor det var muligheter. Imidlertid traff jeg på en annonse fra universitet i Oxford, et universitet jeg ikke hadde tenkt på. Jeg spurte mine veiledere, og de sa “søk, du”. Så da gjorde jeg det. Så gikk det en stund.
Jeg kom ikke inn på CERN, og så gikk det en stund til. Så ble jeg invitert på intervju i Oxford, og også om å løse et case for universitetet i Nijmegen som ledd i søknadsprosessen. SÅ skjedde det utrolige: CERN sendte beskjed om at de likevel hadde plass til meg (de bruker reservelister). Dermed trakk jeg meg i Nederland, da prosjektet der ikke var helt etter mine interesser. Så dro jeg til Oxford, ble intervjuet, og dro hjem igjen. Jeg likte byen veldig godt, den er liten med levende. Så gikk det to dager, og jeg fikk beskjed om at jeg var hjertelig velkommen i Oxford. Etter å ha meditert over dette takket jeg ja til Oxford, og her er jeg. (Dere må gjerne sette inn gledeshyl rundt om i dette avsnittet.)
Hva jeg gjør her
Jeg er forskningsassistent inntil semesteret begynner i oktober. Det akademiske året i Oxford er delt opp i tre semestre a åtte uker: Michaelmas, Hilary, og Trinity term. Jeg flyttet i slutten av juli fordi min kontrakt med Lucifer SiO Studentboligene gikk ut da, og kunne selvsagt ikke forlenges med en måned sånn uten videre. (Kaktus til SiO, for dette og annet.) Som forskningsassistent jobber jeg for en stipendiat som snart er ferdig, og koder på et system for å transformere database-spørringer på en slik måte at de kan utføres langt mer effektivt. For å få dette til ser vi på slike spørringer som en mengde betingelser på informasjonen i databasen, og jobber dermed innenfor feltet constraint satisfaction.
Hva jeg skal gjøre når semesteret begynner
Vel, først skal jeg feste, bli kjent med andre studenter, og andre slike ting. Så skal jeg fortsette innenfor constraints — vi skal lage et konfigurasjonssystem, et slags ekspertsystem som kan vise frem og foreslå valg når man skal lage et system for å løse et problem. Et eksempel er en automatisk telefonsentral. Man vil ikke lage den større eller mindre enn nødvendig med hensyn til kapasitet, man må oppfylle krav fra lovgivere, osv. Et slikt system er for stort til å planlegges for hånd, så man prøver å automatisere prosessen. Dette er et nytt og spesifikt forskningsprosjekt, og spesielt interesserte finner prosjektbeskrivelsen her: Constraint Satisfaction for Configuration: Lang undertittel.
Fortsettelse følger
Jeg skal naturligvis skrive mer om hva vi gjør når jeg kommer i gang. Jeg skal også skrive mer klassiske reisebrev — blant annet har jeg flere kule bilder å vise frem. Men først må jeg flytte (venner av huseieren flytter inn, så jeg fikk oppsigelse), og hacke C. Håper alt er fint der hjemme; jeg følger spent med på valget. Og jeg har selvfølgelig stemt (via brevpost, en ganske kul ordning).
